Life In Grey – kortfilm av Point Point

En kompis av meg anbefalte meg denne sangen. Senere fant vi ut at den hadde en musikk-video. Eller snarere en kreativ kort-film.

«… a narrative about the Y generation, about how people can become desperate about creating the perfect piece of work, the ultimate fulfillment in the eyes of others. The obsession of a promised, expected fulfilling life.»

I første omgang forsto jeg ikke stort, men etter å ha sett den et par ganger og lest artikkelen om kortfilmen og ideen og tanken bak den, ble jeg veldig fascinert.

Jeg vet enda ikke helt hvordan jeg selv tolker den, men jeg anbefaler deg å se den et par ganger og få noen egne tanker om budskapet og handlingen før du leser artikkelen.

Selv tror jeg kanskje den har noe med hvordan man er villig til å ødelegge andre for å selv skape noe unikt. Alle higer etter det å være perfekt, men også å være original. Men for all del kan jeg, tar jeg, mest sannsynlig ta feil, og det er det som er så gøy.

Hva er dine tanker om kortfilmen?

et fotoprosjekt som får deg til å smile

her kommer et fotoprosjekt som garantert får deg til å smile.

Fotografen Johanna Siring reiste rundt på Roskilde musikkfestival i Danmark og tok bilder av fremmede. Et bilde før, og et etter hun hadde kysset dem.

«Some would give me a quick kiss and then die of laughter afterwards, while some went straight for making out»

Johanna tror alle er fotogene, selv om ingen av motivene i dette prosjektet mente de var. Selv liker jeg så godt hvordan hun får fram så mye av personligheten bare med to bilder.

Johanna trosset alder, kjønn og rase og viser at kjærlighet ikke har noen grenser. Og se på alle de fine smila da! Er jo umulig å ikke trekke litt på smilebånda vel?

Denne bildekrusellen krever javaskript.

les mer her

Hva synes du om prosjektet?

a single row of white

Det her instagram-feed-greiene får jeg ikke til. Til tross for at jeg bruker alt for mye tid på det. Haha, tredje-verdensproblemer. Digger jo foto og redigering, så jeg morer meg mye med å redigere, plassere og organisere bilder, men jeg har ikke funnet min stil.

Liker lyse, myke bilder og mørke bilder med mye kontrast. Det går ikke hånd-i-hånd når man skal opprettholde en så-kalt «feed». Men men, jeg får prøve og feile, som med alt annet i livet.

Omtrent den eneste fellesnevneren for bildene mine er at de er tatt med telefonen. Mobil-foto er så utrolig gøy, fordi du må jobbe med det du har og det handler mer om å finne motiver og ikke skape motivene, om det ga mening.

Husk å følge meg på @znipp1, og kommenter din instagram slik at jeg kan sjekke ut!

LagreLagre

LagreLagreLagreLagre

vsco journal: creative collective

http://vsco.co/znippen/journal/creative-collective

Jeg faller mer og mer for VSCO. Ikke bare filtrene og verktøyene, men nå hele plattformen. Det føles som et mer kreativt sted å utrykke seg, da det ikke er mulig å få likes, kommentarer eller annen respons inne i appen. Her kan en gjøre det en selv vil. Og være den en selv vil være. Oppsett og design er det jeg liker her, for det er ingenting overflødig.

VSCO sin journal funksjon har jeg blitt spesielt fan av. Her kan man lage type innlegg eller bildeserier med bilder og tekst, og dele. Jeg har laget noen tidligere med bilder fra en liten photoshoot jeg og en venn hadde i starten av 2016. Og nå har jeg laget en journal med bilder jeg hadde tatt som ble brukt til en ungdomsbedrift vi hadde på skolen.

http://vsco.co/znippen/journal/creative-collective

 

1 | 2 |