Sylvi Listhaug er rasist

Selv om jeg ikke har problemer med å fortelle venner og familie hva jeg kommer til å stemme dette valget, og ikke er redd for å diskutere politikk, er jeg ikke veldig fan av å ytre meg om dette på internett. Likevel velger jeg å gjøre dette idag. Ikke fordi jeg føler dette er noe veldig viktig jeg må få frem, men rett og slett fordi jeg er ganske lei.

PS: jeg har på ingen måte peiling på alt av politikk, og dette er bare ut ifra hva jeg kan, har hørt, lest meg opp på og erfart selv. setter til tider ting litt på spissen også.

Greia er nemlig det at jeg syns politikk har blitt for «politisk korrekt» og til tider utrolig barnslig. Politikere snakker ikke lenger om sakene de brenner for, men hvem de vil alliere seg med på stortinget og henger ut andre politikere de er uenige med. Sylvi Listhaug har blitt(blir?) hatet, folk har stilt seg utenfor kontoret hennes og skreket av full hals. Hvorfor? Det lurer jeg også på. Utrolig barnslig, er det slik verden skal bli et bedre sted?

Innvandring har hatt det store fokus de siste årene. Og fy søren, som Sylvi Listhaug har fått gjennomgå. «Alle» hater henne. Bare fordi hun vil stramme opp grensene og reglene for hvem som får komme inn i landet og oppholde seg her. Er det noe feil i dette? Ja, tydeligvis, for rasist har blitt et ord folk slenger om seg. Vil du ikke ha innvandrere hit, er du rasist. Vil du styrke ditt eget land, kultur og velferd før du kan sørge for å gi andre den beste hjelpen som de trenger og fortjener, er du rasist. Sylvi Listhaug er rasist. 

Jeg vet ikke om Sylvi Listhaug er rasist, det får du spørre henne om selv. Men jeg er ikke. Jeg er bare enig i at det burde strammes opp på og settes tydligere grenser, og tenke langsiktig i forhold til å hjelpe andre der det trengs.

På valgdebatt vi hadde på skolen med ungdomspolitikere fra de forskjellige partiene var FrP de eneste som ble buet på. Hvorfor? Fordi de andre politikerne brukte Sylvi Listhaug mot dem. Alle i salen klappet, fordi alle i salen hater Sylvi Listhaug. Men også fordi han som representerte FrP var kvalm. Han hadde ikke noe sjarm for å si det slik. Og det er synd.

Fordi jeg er (ut ifra det jeg har hørt) enig med FrP når det kommer til innvandrings- og integreringspoltikken deres. Men det jeg tror, og håper, er grunnen til at ikke så mange andre er enige i den, er at det blir lagt fram av uhyggelige, markante og litt småfrekke politikere. Det er ikke politisk korrekt å være tydeligere og mer bestemt på hvem som får bli i dette landet. Vi skal bare slippe inn alt og alle, for ellers er vi rasister.

Har vi noe ansvar om å hjelpe? Nei, tror faktisk ikke det. Vi har (som jeg vet) hverken signert, sagt eller bestemt at vi skal hjelpe alle verdens folk i nød. Likevel gjør vi det, og det er bra, selvfølgelig syns jeg vi skal hjelpe. For alle burde ha det så godt som mulig, og det har vi mulighet til å prøve å bidra med.

Nordmenn er bare så naive. Tør ikke å stoppe opp og se oss rundt i frykt for at vi skal bli kalt rasister. For bare man vil ha en med mørk hud ut av landet, er man rasist. Vil man ha en mørk mann som har kommet hit ulovlig, voldtatt og ikke bidrar, ut av landet, er man rasist.

Dette handler ikke om fremmedfrykt, for jeg kunne ikke brydd meg mindre om hvordan noen ser ut. Det jeg bryr meg om er at vi skal ta rasjonelle valg, hjelpe på den beste måten mulig og sørge for at vi selv også kan leve det gode liv de før oss har jobbet hardt for å få til.

en etterlengtet smak av barndom

Sola skinner. Pappa, broren min og jeg sitter i bilen. Lufta bølger over panseret på bilen. Det er stille. Vi sitter alle tre og nyter en Yes-is.

Andre enn meg som har savnet isen som regjerte tidlig på 2000-talet? Kjempe-Yes som den hette, laget i Drammen. Det var den beste isen og var en stor del av barndommen min. Dessverre ble produksjonen på den avsluttet, hvorfor vet jeg ikke. Men da Dario bestemte seg for å gjenskape smaken, var jeg bestemt på å måtte ta meg en tur for å smake.

Så i sommer, med sertifikatet og bil i boks, var det ingenting som stoppet meg i å ta en tur og sjekke om den smakte som klassikeren. Tok med meg liksom-søskenbarnet mitt og fikk en smakebit av Dario. Hadde aldri vært innom Dario’s før, men dit kommer jeg til å reise igjen. De hadde mange andre interessante smaker som mojito, smurf og vannmelon.

Takk for isen, Dario, og takk for nostalgien!

LagreLagre

LagreLagre

beklager, jeg elsker deg

beklager at blikket mitt viket fra ditt den siste morgenen jeg våknet ved siden av deg.

beklager at munnvikene mine ikke gikk oppover under frokosten med foreldrene mine.

beklager at jeg var nedfor da vi satt rundt bordet en halvtime før du dro.

 

jeg ville ikke at tiden skulle gå fort.

jeg ville ikke at tiden skulle gå i det hele tatt.

 

beklager alle tårene.

 

jeg elsker deg.

blir vi menn for feminine?

Metroseskuell har blitt et kjent ord. (spesielt etter Carl Aksel sin opptreden i offentligheten og i Paradise Hotel) Menn som tar plastiske operasjoner i USA har blitt tredoblet siden 1997. Neglelakk er noe man ser på gutter i forskjellige situasjoner, som feks. Brad Pitt på prisutdeling. Men er vi menn på veg til å skifte kjønn?

Selvfølgelig ikke i den fysiske og anatomiske forstand, men det er tydelig at menn bryr seg mer om utseende og bruker mer penger og tid på det. En venn av meg skrev et innlegg på sin blogg for lenge siden, om dette med at menn ikke er så mannlige lenger. Noen syns det er helt ok, andre synes det er ekkelt.

For så vidt kan jeg forstå det. Selv synes jeg det er fint når jenter kler seg i blonder og fine kjoler, men det desidert fineste er selvfølgelig å ha sin helt egen stil og være seg selv til det fulleste. Men til dere (spesielt jentene) som går så hardt ut med at vi menn utvikler oss feil, må jeg bare få sagt et par ord til dere.

Dere jenter blir rost opp i skyene når dere kler dere mandig, blir med i miletæret og jobber dere til en lederstilling. Noe som lenge har vært forbeholdt menn. Men så fort en mann vil bli frisør eller er redd for å reise i militæret, blir han sett på som svak. Jenter får bytte de typiske «kjønnsrollene» og blir sett på som sterke, men så fort en mann gjør det samme, blir det feil.

“How come when girls play with gender it’s a sign of strength and when boys play with gender it’s a sign of weakness?”

Og om noen gutter sminker seg og bestiller en sukkerfri latte med ekstra skum og stevia, betyr ikke det at alle gutter blir kjempefeminine. Slapp av, du finner deg nok en hardbarka tømmerhogger skal du se!

mine favoritter fra Eurovision 2017

Årets Eurovision ble observert i Volda i år. Jeg satt meg på nattbussen fra Oslo opp til søskenbarnet mitt og brukte helgen der. Vi kjøpte fullt av mat, snacks og godteri og satte oss til i sofaen klare for å kommentere og kose oss. Eurovison er alltid god underholdning, pappa kaller det et freak show, men det er jo litt artig det og da, haha. Under er mine favoritter fra årets konkurranse.

Starter med deltakere verdt å nevne: Vårt bidrag i år, var veldig bra. Kanskje noe typisk pop musikk som finnes der ute idag, men virkelig en låt som henger igjen og som gir god stemning. Nederland slo til med tre staute damer med en kraft-sang. Digger også Gravity, men den når ikke toppen da den minner alt for mye om Rag’n’Bone Man sin Human. Nathan Trent sjarmerer med Running on Air, og Fly With Me er original og kul. Har og lastet ned Requiem, Origo og Flashlight.

3.Yodel It! – Ilnica ft. Alex Florea

2.Hey Mamma – Sunstroke Project

1.City Lights – Blanche

Hvilke var dine favoritter i år?

 

sett pris på a mor

Idag er det morsdag. Jeg er så heldig å ha den fineste mamman som fins. Noe sikkert de fleste er uenige i, på den måten at alle mener sin egen mor er best. Det er veldig morsomt, og koselig å høre at dagens ungdom har et mye nærere forhold til foreldrene sine enn før, det tror jeg bare er en bra og fin ting.

Selv om jeg kanskje ikke viser det så ofte, er jeg utrolig glad i mamma. Ikke noe av det hun gjør tar jeg for gitt, så å gi henne om bare litt oppmerksomhet på denne dagen, skulle bare mangle.

Til alle mødre der ute; tusen takk!

2017, let’s get this started!

En uke inn i det nye året og jeg har innsett at det er et nytt år. Det tok meg en uke å recover fra ribbe, julekaker og andre utskeielser. Nå derimot, er jeg tilbake!

Treningsmålene på klokka skal bli fullført hver dag denne uka, og godteri er det slutt på. Vannflaska skal bli en fast følgesvenn igjen, og det skal ligge minst en bok i sekken til enhver tid. Ikke minst skal denne bloggen bli gjenopplivet!

Jeg er ingen fan av nyttårsforsetter og har generelt aldri opplevd eller hørt om noen som har fullført dem. New Year, New Me, har jeg heldigvis ikke sett stort til på sosiale medier. Det jeg derimot har tro på, er ambisjoner og konkrete mål.

Et nytt år syns jeg er skummelt og jeg prøver å ikke tenke så stort på det, men jeg skal gjøre mitt beste for at det skal bli bra. Syns det er teit å si at 2016 var et dårlig år, men jeg håper likevel at 2017 bringer med seg all den lykke 2016 glemte å gi!

det er søndag for meg

stille gater. kvitrende fugler. sen frokost. avslappet stemning. ingen planer.
—  det er søndag for meg.  —

Det er søndag, huset er stille, solen skinner og vi har ingen planer. Akkurat slik en søndag skal være. Jeg elsker søndager. Det er så rolig og ingen gjør noe eller stresser med noe. Nå sitter jeg på kanten av senga og hører på Amy Winehouse på platespilleren. Dette er ro!

Processed with VSCO with hb1 preset

«This album is dedicated to my Nan Cynthia, god rest her soul. I love you Nan. Don’t stop paying me visits while I’m asleep.

And for anyone who falls in love every day.»

Her i huset er søndager hellige. Selv om ingen er religiøse, holder vi hviledagen hellig. Eneste planer vi pleier å ha, er å benytte dagen til å reise på besøk til tanter eller besteforeldre. Det er så koselig å slappe av sammen før en ny uke starter.

Håper dere har hatt en flott helg og nyter søndagen!

mangel på inspirasjon og motivasjon til å leve

Idag tar jeg en Sophie Elise, og klager litt på livet. (ikke noe slemt om Sophie Elise, jeg digger henne, og syns hun skriver godt) For den siste uken har jeg mistet motivasjon og inspirasjon til å leve. Det høres nok verre ut enn det er. Men jeg kan vel ikke være den eneste som har tenkt «hva er vitsen?» minst en gang i løpet av livet?

Processed with VSCO with a6 preset

Livet går opp og ned, det er sikkert og visst. Den ene dagen kan være den beste i ditt liv, men imorgen kan bli den verste. En vet aldri, og det for meg som en kontrollfreak, er til tider(alltid) sykt irriterende og demotiverende.

Skolen er i gang, og jeg merker at skole er noe jeg ikke er spesielt flink til. Karakterer er over middels og fraværet er under middels. Men så fort skolen starter, blir jeg like deppa hver gang. I år slo pendling meg midt i trynet. Den psykiske formen synker til bunn, og skuldrene er aldri senket lenger. Jeg trives best når jeg kan styre hverdagen min selv.

Men så heldig er jeg ikke. Det er det få på min alder som er, og godt er vel det. Skole og utdanning er viktig, men av og til føler jeg skole blir litt dratt ut og tungt. For hvorfor starte på skolen 8 og slutte 4? Det er 8 timer det. For meg er det 12, som reiser halv 6 og kommer hjem samme tid på kvelden. Hvorfor flytter jeg ikke, spør du. Tro meg, jeg kunne ønske jeg hadde maktet det, men jeg har virkelig ikke troen på meg selv til det.

Sitte alene på et trangt rom uten lys, fordi du må spare strøm, og spise brødskive hele uka, er ikke for alle. Og det skal respekteres, for i mine øyne er det ingenting viktigere enn psykisk helse. Vi er kanskje ikke alle sterke nok til å flytte ut, men tør du å innrømme det, er du mye modigere enn du tror.

Til tross for hvor mye negativt jeg har ristet av meg nå, så vet jeg at så fort jeg kommer ordentlig i gang igjen, skal ting gå fint. Kanskje ikke helt topp, men det må en bare tåle. Bit tennene sammen og fullfør skolen, så fikser ting seg, selv om du ikke tror det nå.

Ønsker alle en god helg!